søndag 28. februar 2010

Kjøkken: Nymalt kjøkkenbord.

Kjøkkenbordet mitt har forlatt sitt gamle og glamorøse liv som gullmalt. Det skjønte nok at det lever et enkelt liv på landet nå. Det er verre med stolene som hører til- de har enda ikke innsett alvoret - derfor er de hevet ut på gangen. Klikk her for å få et glimt av hvordan bordet var tidligere. Ønsker alle en strålende søndag! Været er fint her- men jeg er blitt forkjølet og holder meg inne;)

onsdag 24. februar 2010

Barnerom: Ny lampe

Storebror har fått ny lampe på rommet sitt! Jeg har lett etter denne lampen en stund, de hadde den på Sprell, men ikke i hvit. Så tilslutt valgte jeg å bestille den fra danske Moods. I dag kom den endelig i posten etter en omgang med fortolling. Danskene har mange fine nettbutikker, de er heldige sånn sett;)
Takk for alle hyggelige kommentarer. Ønsker alle en fortsatt fin kveld.

tirsdag 23. februar 2010

I bengalackens grep...

Sort bengalack er underbar...Det begynte med rammen på et gammelt bilde, så fortsatte det med et gammelt bord (som hadde sett bedre dager...), og tilslutt endte det med salongbordet fra ikea som var eikefinert. Nå kjennes stuen ny ut- og neste gang jeg er på ikea skal jeg kjøpe den siste brikken i puslespillet;)
Tusen takk for alle kommentarer på hekleteppet mitt- får nesten lyst til å hekle et nytt;)

lørdag 20. februar 2010

Barnerom: Heklet sengeteppe

Sengeteppet til storebror er ferdig! De siste trådene ble festet i dag. Det er heklet i bølgemønster. Jeg har brukt heklenål nr. 3,5. Garnet jeg har brukt er falk fra Dale. Jeg har bare brukt fastmasker- mønstret er omtrent slik: hekle seks fastmasker- hekle tre fastmasker i neste maske- hekle seks fastmasker- hopp over to masker- hekle seks fastmasker- hekle tre fastmasker i neste maske- og så videre.. Jeg begynte på teppet i desember- og i januar var det ikke mye jeg heklet på det- så det går ganske fort å hekle, selv om det ikke alltid føltes slik. Fargene er valgt med tanke på de første gardinene jeg sydde til rommet, så jeg er spent på hvordan teppet vil passe når de gardinene kommer opp. Ønsker alle en fortsatt fin lørdag. Her er det virkelig iskaldt!!

torsdag 18. februar 2010

Barnerom: Jorden rundt på åtti dager.

Det er ikke alltid man trenger å dra bort for å se nye steder. Her i huset holder det å gå opp på rommet til storebror. Der står det ikke mindre en to fly klare for avreise;) Globusen kan angi mange fine reisemål- til og med til (ganske mange) land som ikke lenger eksisterer. Denne globusen er kjøpt på landtorget. Så er jeg ferdig med å male en gammel stol. Klikk her for å få et glimt av hvordan den så ut før. Den var dårlig overmalt med gulnet hvitmaling. Opprinnelig hadde den vært trehvit med sorte detaljer, så da syntes ikke jeg det gjorde noe med enda litt ny maling. Fargen er en skjønn lys pastell grønn. Siden sist har det kommet opp et nytt bilde på rommet til storebror. Rammen er malt i samme farge som stolen. Plakaten i rammen viser tallene 1-10 og er designet av kvinnen bak bloggen Fryd+Design. Den lille karen under her har jeg kjøpt på bruktbutikk for den nette sum av 10 kroner.Er han ikke søt?
 

torsdag 11. februar 2010

Kjøkkenhyller

Kjøkkenhyllene mine har fått en liten makeover. Norgesglasset er fylt med sandkakeformer. Det har jeg sett før på det fine kjøkkenet til Frøken Fjols. Alt som står på hyllene er gammelt og brukt- med unntak av GG-muggen. Det er kanskje litt for mye av det gode med røde amarylliser, men de er siste rest av juleblomstene. Hjerteblomsten- eller hva den nå heter- er vel en klassiker i blogglandia....og jeg lar meg påvirke;) Synes den tar seg godt ut i en gammel figgjomugge. Så må jeg takke for alle gode kommentarer fra dere. Det slipper inn lys i livet mitt! Jeg merker godt at dette er en slitsom tid der jeg tenker tilbake på fjoråret veldig mye, så ordene fra dere betyr mer enn dere aner;) Ønsker alle en riktig god helg- litt på forskudd!
 

søndag 7. februar 2010

En annerledes fering...

Denne helgen har vi markert ettårsdagen til den lille vennen vår. Det er så rart å tenke på alt vi ikke visste mens vi ventet på at fødselen skulle begynne. Hvor forandret livet vårt skulle komme til å bli. Før den lille vennen skulle bli født, tenkte jeg aldri på at han kunne komme til å være syk. Storebroren var jo helt frisk. Jeg var mest spent på hvordan turen til sykehuset ville gå - og selvfølgelig hvordan fødselen ville arte seg. Min jobb var liksom å føde barnet og få ammingen i gang... så ville resten komme av seg selv...Lite visste jeg at han ville være avhengig av andre enn oss for å overleve. Det å måtte overlate barnet ditt i hendene på sykepleiere og leger, og selv bare være en tilskuer...det er en lammende følelse. Det å tro at du har et barn som er friskt, for så å skjønne at han bare var minutter unna døden få dager etter fødselen - det snur opp ned alt du trodde du visste om livet. Plutselig så kan alt skje. Den lille vennen vår fikk åtte måneder sammen med oss, vi lærte oss alt det som var nødvendig...vi fikk se en helt ny verden. Lære masse ord vi knapt hadde hørt før- captopril, diural, duoderm, aorta, ductus, banding, klaffelekkasje, DORV, AVSD, prostaglandin, veneflon, intubering, morfin, sonde, spirinolakton, c-pap, åpen kuvøse, metning, nutramigen, thorax... Å ha et alvorlig sykt barn - man kan ikke forstille seg hvordan det er - det voldsomme ansvaret - men også den store nærheten man får. Gleden over å se at den lille vennen vår vokste og utviklet seg - selv om han måtte bruke masse energi bare på å holde kroppen igang. Redselen for infeksjoner....og troen på at dette måtte gå bra tilslutt. Så gikk det ikke bra - han døde. Et dødt barn - man kan ikke forestille seg hvordan det er før man kommer dit- og selv da er det så vanskelig å tro det. Kan han virkelig være død? Storebror sier at lillebror sover.... kan han ikke bare våkne? Til og med når man sitter med sitt døde barn i fanget...til og med da er det så vanskelig å skjønne det...at han som pustet og rørte på seg tidligere på dagen, bare er helt stille. Jeg kunne "se" at han pustet- selv om jeg utmerket godt visste at han var død. Hjernen min ville ikke godta det jeg så og kjente.Nå har vi vandret i sorgens landskap noen måneder. Vi har begynt i jobb igjen, og ytre sett så er hverdagen på en måte tilbake. Storebror krever sitt, og det er ikke alltid man orker å åpne rommet inn til savnet og smerten. Jeg har skjønt at merkedager er veldig viktige. Nå har vi bare minnene igjen, og det er ikke alltid enkelt å løfte dem frem. Den første bursdagen hans heiste vi flagget, pyntet graven og tente lyst, og jeg laget bursdagskake til han. Noen hadde tenkt på oss og sendte blomster, vi fikk flere telefoner, kort- og noen dager før fikk vi en vakker bok om sorg  i posten fra noen som selv har mistet et barn. Det er omtanke som virkelig varmer.
"Han som Alltid Venter snakker aldri med Trøstens Engel. Men straks Trøstens Engel har stått inntil ham og kjent tårene hans og hjerteslagene hos Han Som Alltid Venter, da begynner Trøstens Engel å gå. Den engelen går så stille, så stille, du kan nesten ikke høre den, men når den har vært hos deg, da slutter du kanskje å gråte etter en stund. Og kanskje hører du en dag at Håpets Engel spiller for deg, og en natt ser du endelig at Lysets Engel skinner også i din mørke dal." (fra Sommerlandet av Evind Skeie)

tirsdag 2. februar 2010

Tiden går...

Tiden går..og tulipanene synger på siste verset..krokusene har begynt å blomstre de også. Ute er det ikke mye som minner om vår- men jeg kjenner at sola har begynt å varme såvidt. Tiden går for oss også- og storebror har begynt i barnehage!! Jeg må bare innrømme at jeg er glad jeg slipper- selv om han nok synes det er kjempegøy der- så ble både mor og far litt slitne;) Husker godt hvordan det var da jeg hadde utplassering hver fredag i niende klasse. Da var jeg nemlig i en barnehage- det var kjempegøy- men jeg var sliten etterpå...
Tusen takk for alle hyggelige kommentarer;)
Nå skal jeg og gubben se Egglestone hall på nett-tv;)