søndag 22. juli 2012

En rose til minne....

 ...om dem som aldri kom hjem. Stillheten og det tomme rommet vitner om at de ble tatt fra oss mot vår vilje. Maktesløsheten og avmakten sitter i kroppen, men en strime av lys kryper langsomt mot oss. "There is a crack in everything. That's how the light gets in."(L. Cohen)
Hudløs smerte og ny sårbarhet- sorgen er prisen vi betaler for å ha elsket- og for at vi fortsatt elsker. Våre kjære bærer vi alltid med oss- de er ikke lengre unna enn en tanke, et hjerteslag.

5 kommentarer:

  1. Nydelig skrevet...vakkert sitert også..
    Vi glemmer aldri ❤

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Har ingenting å tilføye, vakkert skrevet..ville berre vere her..

    Britt

    SvarSlett
  4. Så vakker, vakker tekst! <3

    SvarSlett

Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen noen ord- setter stor pris på det. Skal prøve å svare på eventuelle spørsmål i kommentarskjemaet.