fredag 20. november 2009
En enkel adventstake
fredag 6. november 2009
En varm takk..
...fra mitt hjerte til alle dere som har tenkt på oss i disse tunge dagene. Jeg setter uendelig pris på alle gode kommentarer og mailer som jeg har fått. Det betyr mye for meg skal dere vite! Dagen i dag har vært ekstra tung. Det er nemlig ni måneder siden den lille vennen vår ble født. En fredagskveld i februar. Vi hadde pakket for tre dager da vi kjørte den lange veien til sykehuset den fredagen. Det skulle gå to måneder før vi kom hjem igjen. Den lille vennen vår fikk en livreddende operasjon da han var ni dager gammel. Jeg husker at barnehjertekirurgen spurte oss før operasjonen om vi hadde flere barn. Han mente det var godt å ha et friskt barn hjemme, i tilfelle operasjonen ikke gikk bra. Jeg tenkte på det da, og jeg tenker på det nå- det hjelper ikke hvor mange friske barn jeg måtte ha- alle barn er uerstattelige. Det vil alltid mangle en i vår familie. Jeg vil gjerne dele med dere en sang som har betydd mye for meg. Den har fulgt meg gjennom mange år; først sang vi den i et kor jeg var med i, siden har den blitt sunget i bryllupet vårt, den ble sunget i dåpen til storebror og i stadfestelsen av dåpen til den lille vennen vår ( vi hadde nøddåp da han var tre dager gammel), og tilslutt ble den sunget i begravelsen hans.En bønn er gjemt i hjerteslagets rytme:
Vår Gud, la gleden aldri bli tatt fra oss.
La gleden føre livet frem til modning
igjennom alt som møter oss på jorden.
Vi ber deg, Gud: La gleden alltid finnes
som en usårlig kjerne i vårt indre!
La gleden fylle våre sinn med jubel
når vårbrudd efterfølger golde dager!
Vi eier del i Kristus-livets rikdom!
Å, hvilken grunn til uopphørlig lovsang!
Vi skal få leve under Nådens hvelving
fra dåpens daggry til vår siste time!
Vi ber deg, Gud: La gleden over livet
få bringe oss tilbake til vår neste,
selv om vi ennå gjemmer oss bak murer
og, blinde for din godhet, går og klager.
Hver stund som hjertet slår, skal bønnen lyde:
Vår Gud! La gleden aldri bli tatt fra oss!
La gleden gi oss kraft så vi kan leve
for dem som trenger oss vår tid på jorden.
Vår Gud, la gleden aldri bli tatt fra oss.
La gleden føre livet frem til modning
igjennom alt som møter oss på jorden.
Vi ber deg, Gud: La gleden alltid finnes
som en usårlig kjerne i vårt indre!
La gleden fylle våre sinn med jubel
når vårbrudd efterfølger golde dager!
Vi eier del i Kristus-livets rikdom!
Å, hvilken grunn til uopphørlig lovsang!
Vi skal få leve under Nådens hvelving
fra dåpens daggry til vår siste time!
Vi ber deg, Gud: La gleden over livet
få bringe oss tilbake til vår neste,
selv om vi ennå gjemmer oss bak murer
og, blinde for din godhet, går og klager.
Hver stund som hjertet slår, skal bønnen lyde:
Vår Gud! La gleden aldri bli tatt fra oss!
La gleden gi oss kraft så vi kan leve
for dem som trenger oss vår tid på jorden.
Teksten er skrevet av Svein Ellingsen, han skriver utrolig vakkert og har selv opplevd å miste et barn. Jeg vet det er vanskelig for mange å forholde seg til mennesker i sorg. Når man er i sorg har man ikke krefter til å kontakte andre, man er avhengig av at andre tar kontakt. Det er heller ikke farlig å snakke om den som er død. Det er mye verre at man ikke snakker om den som er borte. Den lille vennen er alltid i tankene mine, og slik tror jeg det er for alle som har mistet noen av sine kjære. Jeg håper jeg skal kunne begynne å blogge på vanlig interiørbloggvis snart. Snart håper jeg at jeg kan ta en runde på bloggene deres og se hva dere har holdt på med siden sist. Selv om jeg ikke kjenner noen av dere i "virkeligheten"- så føler jeg at jeg har fått god kontakt med mange av dere! Bloggevenner er ekte venner har jeg funnet ut!
fredag 23. oktober 2009
Den lille vennen vår

...er borte. Han døde fra oss så alt for tidlig. Denne bloggen har blitt til på grunn av han. Jeg begynte med bloggen ikke lenge etter at vi kom hjem fra sykehuset. Den lille vennen vår hadde flere hjertefeil og vi var lenge på sykehus etter fødselen. Han måtte sondemates, og mye av tiden ved brystpumpen ble brukt til blogging da vi endelig kom hjem. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle bli kjent med så mange hyggelige damer her inne. Det har hjulpet på i en slitsom tid. Den lille vennen vår skulle gjennom flere operasjoner,men vi kom aldri så langt før han brått ble dårlig og døde, bare åtte måneder gammel. Selv om han var syk, kom det som et sjokk. Jeg har fremdeles to barn, men bare ett av dem lever.
Det blir stille på bloggen nå, men plutselig er jeg tilbake. Tusen takk for hyggelige kommentarer, awarder og utfordringer. Jeg har ikke ork til så mye om dagene, men jeg kommer nok tilbake etterhvert.
lørdag 10. oktober 2009
Rosa
Etiketter:
Brystkreft,
kopper og kar
mandag 5. oktober 2009
Love...
Etiketter:
konkurranse,
kopper og kar
fredag 2. oktober 2009
Høstbukett...
Etiketter:
Blomster,
kopper og kar
onsdag 30. september 2009
Strikket skjerf og hell i uhell...
Dette skjerfet har vært mitt håndarbeidsprosjekt de siste ukene. Det er strikket i et slags hullmønster over 38 masker, skjerfet er litt over 150 cm langt. Det er strikket i alpakkagarn fra drops. Jeg har ikke strikket noe tidligere med dette garnet, men jeg må bare si at det var veldig fint å strikke med det. Alpakka er både mykere og varmere enn vanlig saueull.
Jeg måtte bare ta noen bilder av skjerfet før det dro av sted til sin nye eier. Noen av dere husker kanskje at jeg kjøpte meg noen virkelig fine øredobber i sommer hos Mono-me. Desverre så klarte jeg å miste en mens jeg var ute, og en annen forsvant etter at storebror skulle låne den. Selv om denne i teorien må befinne seg her i huset , så har jeg ikke funnet den..(og storebror får ikke låne noe av mamma sin pynt mer heller..)
Da jeg fortalte dette til Hilde Iren, var hun så snill at hun ville lage nye - hvis hun fremdeles hadde deler. Det viste seg at hun ikke hadde det....men jeg fikk en nydelig pakke i posten med to par nye øredobber;) Det finnes fremdels snille mennesker!! Jeg har brukt utrolig lite smykker siden jeg fikk barn, men disse smykkene bruker jeg stort sett hver eneste dag..ja jeg føler nesten at det er noe som mangler hvis jeg ikke har de på meg;) Så får jeg håpe at skjerfet faller i smak hos sin nye eier. Jeg har allerede begynt på et nytt - til meg selv! Så tilslutt ble det altså hell i uhell, men det stopper ikke der. I dag var jeg opptatt med lillebror inne på badet, og der ser jeg storebror kommer gående med et hvitt fat fra egersund. Fatet har jeg brukt som lysfat på et stuebord. Storebror løfter fatet og hiver det i gulvet, og med det er fatet historie...og mor var- tja- i alle fall ikke overlykkelig- for å si det forsiktig..men så er det dette med hell i uhell. Rett etterpå oppdager mor at hun har vunnet livsgledekonkurransen til Tankespinn og fargeklatter! Nydelige kopper er blitt hennes, kopper som skal holdes laangt unna storebror;)Tusen takk Laila- Karin, du reddet virkelig dagen min!!
Etiketter:
håndarbeid,
Vinnerlykke
Abonner på:
Innlegg (Atom)