
...er borte. Han døde fra oss så alt for tidlig. Denne bloggen har blitt til på grunn av han. Jeg begynte med bloggen ikke lenge etter at vi kom hjem fra sykehuset. Den lille vennen vår hadde flere hjertefeil og vi var lenge på sykehus etter fødselen. Han måtte sondemates, og mye av tiden ved brystpumpen ble brukt til blogging da vi endelig kom hjem. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle bli kjent med så mange hyggelige damer her inne. Det har hjulpet på i en slitsom tid. Den lille vennen vår skulle gjennom flere operasjoner,men vi kom aldri så langt før han brått ble dårlig og døde, bare åtte måneder gammel. Selv om han var syk, kom det som et sjokk. Jeg har fremdeles to barn, men bare ett av dem lever.
Det blir stille på bloggen nå, men plutselig er jeg tilbake. Tusen takk for hyggelige kommentarer, awarder og utfordringer. Jeg har ikke ork til så mye om dagene, men jeg kommer nok tilbake etterhvert.