....og jeg nyter en kopp te i ensom majestet her inne i det snart utdøende bloggeland. Jeg kjenner også på et visst vemod når jeg tenker tilbake til den gang jeg begynte å blogge. Det var nesten som et slags lite eventyr...men nå er magien kanskje borte? Dette blir i alle fall mitt siste blogginnlegg på en god stund kjenner jeg.