søndag 7. februar 2010

En annerledes fering...

Denne helgen har vi markert ettårsdagen til den lille vennen vår. Det er så rart å tenke på alt vi ikke visste mens vi ventet på at fødselen skulle begynne. Hvor forandret livet vårt skulle komme til å bli. Før den lille vennen skulle bli født, tenkte jeg aldri på at han kunne komme til å være syk. Storebroren var jo helt frisk. Jeg var mest spent på hvordan turen til sykehuset ville gå - og selvfølgelig hvordan fødselen ville arte seg. Min jobb var liksom å føde barnet og få ammingen i gang... så ville resten komme av seg selv...Lite visste jeg at han ville være avhengig av andre enn oss for å overleve. Det å måtte overlate barnet ditt i hendene på sykepleiere og leger, og selv bare være en tilskuer...det er en lammende følelse. Det å tro at du har et barn som er friskt, for så å skjønne at han bare var minutter unna døden få dager etter fødselen - det snur opp ned alt du trodde du visste om livet. Plutselig så kan alt skje. Den lille vennen vår fikk åtte måneder sammen med oss, vi lærte oss alt det som var nødvendig...vi fikk se en helt ny verden. Lære masse ord vi knapt hadde hørt før- captopril, diural, duoderm, aorta, ductus, banding, klaffelekkasje, DORV, AVSD, prostaglandin, veneflon, intubering, morfin, sonde, spirinolakton, c-pap, åpen kuvøse, metning, nutramigen, thorax... Å ha et alvorlig sykt barn - man kan ikke forstille seg hvordan det er - det voldsomme ansvaret - men også den store nærheten man får. Gleden over å se at den lille vennen vår vokste og utviklet seg - selv om han måtte bruke masse energi bare på å holde kroppen igang. Redselen for infeksjoner....og troen på at dette måtte gå bra tilslutt. Så gikk det ikke bra - han døde. Et dødt barn - man kan ikke forestille seg hvordan det er før man kommer dit- og selv da er det så vanskelig å tro det. Kan han virkelig være død? Storebror sier at lillebror sover.... kan han ikke bare våkne? Til og med når man sitter med sitt døde barn i fanget...til og med da er det så vanskelig å skjønne det...at han som pustet og rørte på seg tidligere på dagen, bare er helt stille. Jeg kunne "se" at han pustet- selv om jeg utmerket godt visste at han var død. Hjernen min ville ikke godta det jeg så og kjente.Nå har vi vandret i sorgens landskap noen måneder. Vi har begynt i jobb igjen, og ytre sett så er hverdagen på en måte tilbake. Storebror krever sitt, og det er ikke alltid man orker å åpne rommet inn til savnet og smerten. Jeg har skjønt at merkedager er veldig viktige. Nå har vi bare minnene igjen, og det er ikke alltid enkelt å løfte dem frem. Den første bursdagen hans heiste vi flagget, pyntet graven og tente lyst, og jeg laget bursdagskake til han. Noen hadde tenkt på oss og sendte blomster, vi fikk flere telefoner, kort- og noen dager før fikk vi en vakker bok om sorg  i posten fra noen som selv har mistet et barn. Det er omtanke som virkelig varmer.
"Han som Alltid Venter snakker aldri med Trøstens Engel. Men straks Trøstens Engel har stått inntil ham og kjent tårene hans og hjerteslagene hos Han Som Alltid Venter, da begynner Trøstens Engel å gå. Den engelen går så stille, så stille, du kan nesten ikke høre den, men når den har vært hos deg, da slutter du kanskje å gråte etter en stund. Og kanskje hører du en dag at Håpets Engel spiller for deg, og en natt ser du endelig at Lysets Engel skinner også i din mørke dal." (fra Sommerlandet av Evind Skeie)

42 kommentarer:

  1. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg sitter her og strigriner jeg. Jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det må være å ha et alvorlig sykt barn og hvor vondt det må være å miste noe så kjært.
    Du skriver så fint, om noe så personlig og vondt. Jeg må si takk for at du deler.
    Og det eneste jeg kan gjøre er å gi en stor og god (elektronisk) klem. Og si at jeg tenker på deg og familien din!
    Gratulerer med dagen - til den lille engelen din!

    SvarSlett
  2. ...dette var gripende å lese.... Nei, tenk det er ingen selvfølge at man får friske barn.... Å jeg tror deg visst når du skriver at man ikke kan forstå hvordan det føles å miste et barn før man har opplevd det....
    Alt jeg kan si, er at jeg synes det er fyktelig vondt at noen skal måtte oppleve det, å ønsker si at mine tanker er hos dere....
    Klem fra Sylvia

    SvarSlett
  3. Kjenner det langt inni hjertet mitt at jeg er lei meg. Du skriver så vakkert og gripende. Det å miste ett barn må være så forferdelig... og en kan nok ikke forestille seg det. Håper dere sitter igjen med mange gode minner om den lille. Skulle gjerne gitt deg en klem!

    Klem fra Marthe

    SvarSlett
  4. Gråter for deg min venn, på merkedager kommer sorgen på full styrke igjen.
    Stakkars liten, som ikke skulle få leve som en elsket lillebror, og en elsket sønn. Meningsløst og veldig trist.
    Varm klem,M

    SvarSlett
  5. Å, kjære deg, for et vakkert og gripende innlegg. Det er godt som du sier at vi ikke vet hva som venter oss der i fremtiden. Ingen kan forstå hvordan dere har det som ikke har opplevd å miste et barn selv. Tror det er viktig å markere disse merkedagene og at det er en god måte å bearbeide sorgen på. Det er godt å høre at dere har mennesker rundt dere som viser omtanke og omsorg.

    Klemmer, Nostalgia

    SvarSlett
  6. For et gripende innlegg..Tårene triller..
    Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å miste et barn. Gla for at dere har mange rundt dere som viser omtanke og omsorg ja.
    Mine tanker går til dere..kjære du..
    En god varm klem fra
    Lotta

    SvarSlett
  7. Du skriver veldig fint om et vanskelig tema.

    Det tar tid å bearbeide sorgen. Det å markere spesielle dager, høres ut som en god måte å komme videre på. Savnet blir sikkert aldri helt borte, men kanskje det blir litt mindre tungt å leve med det etter hvert. Godt at dere har noen som bryr seg. Det betyr masse.

    Klem fra meg!

    SvarSlett
  8. Kan kjenne din smerte og sorg, savnet og tomheten. Vakuumet som en lever i, som en ikke kommer ut av. Tiden leger ingen sår, sorgen og savnet ligger der alltid, men jeg vet av med små og lange skritt kommer dagene tilbake, gleden og livet, men det tar tid, lang tid.Det er vanskelig å godta. En må har vært der for å vite. Godt å høre at du har en liten som opptar tiden, det hjelper å sette fokus, for å få tankene bort en liten stund. Nydelige og betegnende ord du har skrevet. Det er godt med oppmerksomhet og omsorg i en slik stund.Tenker på deg og din familie, klem fra Mona.

    SvarSlett
  9. hei kjære vennen,
    åå om jeg bare kunne lege deres sorg,men det tar tid å er en lang prosess som går i bølger,
    syntes du er utrolig flink å sette ord på dette utrolig vansklige tema,å miste et barn er sbsolutt det vanskligste å mest smertefulle en kan oppleve,føles urettferdig å etterlater masse spørsmål...
    tenker masse på dere,å sender gode tanker,bruk den tiden dere trenger,å gjør det som passer dere hele veien.
    dette er så trist så trist,finner ikke ord min venn,
    stor bamse klem fra sylvia

    SvarSlett
  10. Et gripende innlegg dette, mine tårer slutter ikke å trille her. Er en utenkelig tanke det å miste sitt barn.
    Kan bare si at mine tanker er med dere, og synes det er flott at dere har en merkedag for lillebror.
    Han vil jo alltid ha en plass i deres hjerter, og nyt minnene dere har. De varer evig.
    Godt at dere har så mange som viser omsorg for dere.

    Varme klemmer fra Tina

    SvarSlett
  11. Hei..

    Dette var et gripende innlegg...
    Du skriver så vakkert og så trist om dette at det rører langt inn i hjerteroten. Forstår at denne helgen har vært spesiell for dere.

    Godt å høre at dere har folk rundt som viser støtte og omsorg, det må en ha i sånne stunder. Tenker på dere alle tre, mange varme klemmer fra meg

    SvarSlett
  12. Et strekt og gripende innlegg....
    Kjenner tårene presse på... Men er som du sier man tenker aldri at barn skal være noe annet enn friskt når man går gravid... Men det er jo en flott måte å feire han på, og tror det er viktig for helbredelsen selv om det aldri vil gå vekk sorge over å ha mistet et barn, men forhåpentlig vil bli lettere å leve med...
    Mine tanker går til dere...
    Stor klem victoria

    SvarSlett
  13. hei, kjære venn..
    så gripende og så vakkert...
    så trist...
    vi fikk også dette diktet og en bok(sommarlandet) skrevet av eivind skeie, da vi mistet vår lille gutt...
    (E.skeie er fin!)

    tenker på dere, alt dere har gjennomgått, og på den vakre skatten dere har i hjertet...
    klem til deg¨¨*

    SvarSlett
  14. kjære deg....dette rørte meg veldig og mange med meg ser jeg...sitatet fra boka sommerlandet er vakkerfin....den har jeg og er utrolig sterk,...sender en varm og omtenksom klem..og håper du vil ta imot...

    SvarSlett
  15. Eg sitter her med tårer i augene. Stakkars lille vennen. Eg har så vond av dåke.
    Eg har to kronisk sjuke ungar og me har vore minuttar fra døden ein gong. Men me fekk beholda henna.
    Tenkjer masse på deg. Ein store klem.

    Smil og tårer fra L

    SvarSlett
  16. Ord blir veldig fattige, men jeg sender over varme tanker!
    Jeg har aldri opplevd noe så tøfft i mitt liv, men jeg begynner å bli ganske kjent med konseptet at ting ikke blir som man forventer! Første gangen jeg ble gravid så var jeg bekymra for om jeg ville bli dårlig eller legge på meg masse. Nå, 6 spontanaborter senere, så føles det som en helt absurd bekymring i forhold til bekymringen om å aldri få barn!

    Jeg håper dere har kommet dere gjennom dagen og at den har blitt en god dag med minner, tross den tunge sorgen! <3

    SvarSlett
  17. Jeg har tengt på deg i helgen. Var usikker på om det var den 7 eller den 20 februar...
    Det er godt at du skriver dine tanker her og deler det med oss. Utrolig viktig at du gjør det, og at du orker... Jeg føler så med deg. Syntes det du skriver er gripende og vakkert...
    Du er dyktig, men jeg føler så med deg i sorgen, selv om jeg ikke hvet hva det vil si å miste sitt barn.....Bare hva det vil si å ha kronisk sykt barn ... Men det er ikke det samme!!! du og jeg hvet!!!
    Sender deg en varn hilsen
    Tenker på deg og dere..
    En stor klem fra meg til deg
    Birgitte

    SvarSlett
  18. Rørende og vondt å lese. Jeg tror jeg forstår hvordan dere har det, men gjør det helt sikkert ikke. Dette må nok oppleves, og det er nok den verste opplevelse noen kan ha.
    Håper dere får styrke til å komme videre.
    Tenker masse på dere.
    Klem Ann<3

    SvarSlett
  19. Et sterkt innlegg fra deg i dag. Sterkt å lese, glad for at du finner krefter og ønske om å dele tankene med oss. Jeg har tenkt mye på deg/dere helt siden du skrev dere hadde mistet deres lille venn. Jeg kan ikke riktig sette meg inn i hva dere gjennomgår, men med barn selv kan man kjenne sårheten bare ved tanken.....
    Vil gjerne være med å gjøre dagene litt lettere, si at jeg tenker på dere og at du med dine koselige kommentarer og gode innlegg gjør en forskjell, min venn.
    Ja, merkedager er viktige - hold på dem-da bærer du ham med deg, kjære du.
    Klem fra Solveig

    SvarSlett
  20. Gripende lesning. Du skriver godt om et vanskelig tema!

    Så flott at dere markerer dagen til lillebror, tror det er viktig! Å huske den lille tiden dere fikk sammen.

    Det er ikke så lett å vite hva man skal skrive, men tenker på deg og dere og setter stor pris på deg! Flott at dere har folk rundt dere som støtter i en vanskelig tid!

    Stor klem fra meg.

    SvarSlett
  21. Så fint at du skriver om dette, selv om det er et vondt tema.

    Føler med dere,
    klem Fredrikke

    SvarSlett
  22. Tårene renn og medkjensla sitrar i kroppen min. Sterke ord dette, om ei sterk historie som har fått plass i mange hjarte. Eg føler så med dykk at eg ikkje finn ord.

    Håpar de finn ein god måte å balansere sorg og minne med komande gleder i livet.

    Varm klem

    SvarSlett
  23. Kjære deg!
    Det er bare ubegripelig at et ungt liv skal dø.Før det fikk ordentlig starte på livet.Godt å høre at dere blir trøstet i sorgen.Glemme, det gjør en som foreldre aldri.Det er alltid en som mangler.Fint å se at dere markerer dager i forbindelse med den lille.Føler indelig med dere.
    Klem

    SvarSlett
  24. Tårene renner når jeg leser dette. Du er heldig som klarer å sette ord på følelsene dine, for det er utrolig krevende å miste et barn.
    Føler med deg på denne dagen, og sender varme klemmer til deg.
    Sorgen blir aldri borte, men den blir levelig. Det er i alle fall min erfaring.

    Min gutt skulle blitt 15 år og konfirmant nå til våren, så det blir en spesiell mai i år.

    Klem fra lykkeliten

    SvarSlett
  25. Jeg sitter her å tørker tårene. Jeg har lyst til å skrive noe klokt og støttende, men jeg finner ikke de ordene. Så inderlig man elsker sine barn, jeg kan ikke forestille meg det dere har vært - og er - i. Takk for at du delte dette på en så nydelig måte.

    SvarSlett
  26. Vanskelig å sette ord på hva man føler etter ditt innlegg. Bare veldig trist på deres vegne. Det er godt dere har så mange rundt dere som tar vare på dere og tenker på dere.
    Godt at du kan dele sorgen med andre.


    Klem fra Marte

    SvarSlett
  27. Så godt at du greier og dele dette vanskelige med oss her inne.....skulle så ønsket du hadde sluppet og gå igjennom noe slikt.....men livet er ikke alltid sånn....jeg tenker så på deg og hvordan du har det.....og vi som har barn vet hvor redde vi er at det skal skje de noe....
    Det er godt dere har hverandre...og minnene sammen om han........
    VarmeGoeKlemmer sender jeg til deg og din familie.....

    SvarSlett
  28. KJÆRE DEG.
    Du skriver så vakkert. Flink er du til å sette ord på slike vanskelige følelser.
    Stå på
    God klem fra NIna og hennes Drops

    SvarSlett
  29. Kjæredeg!
    Det er så vondt å lese den smerte og sorg dere har vært, og er i. Jeg har hatt alvorlig sykt barn, nesten mistet barnet mitt og kjenner andre som har mistet, likevel kan jeg ikke fatte rekkevidden av deres sorg. Likevel gråter jeg. Og ordene blir så fattige, strekker liksom ikke helt til. Egentlig vil jeg bare si at jeg føler med dere. Tenker på dere. Klem Heidi

    SvarSlett
  30. Akkurat nå kunne jeg ønske at jeg kalte meg noe annet enn Frøken Fjols. Det blir så malplassert å skrive en kommentar på ett sånt innleggg med en slik tittel.

    Du er utrolig flink til å sette ord på tanker og følelser ! Dere har opplevd ting de fleste slipper å oppleve og som det ikke er mulig å sette seg inn i når man ikke har vært der selv.
    Takk for at du deler.

    SvarSlett
  31. Ord blir fattige, og jeg har vanskelig for å ordlegge meg. Skriver noe, og visker vekk igjen, redd for ikke å få det riktig, redd for å på en eller annen måte klare å gjøre smerten verre (ha, som om det er mulig;o//)Ønsker å finne en formulering som kan på en måte virke som trøst og oppmuntring, men vet jo at det en mest av alt ønsker seg, er umulig...
    Men tenker iallefall masse på deg, og håper at de tunge stundene ikke varer så altfor lenge.
    God og varm klem til deg vennen min.
    Linda;o)

    SvarSlett
  32. Huff, dette grep meg langt inni hjerterota i kveld. Kan ikke forestille meg hvordan det må være å gå gjennom noe sånt... Synes du har skrevet veldig vakkert om sorgen du har opplevd, det er virkelig ord som setter spor. Vet liksom ikke hva mer jeg skal si... Klem til deg.

    SvarSlett
  33. Dette var gripende lesing. Jeg skjønner nok ikke hvilken smerte det er å ha mistet et barn, men det må være gjennomgripende og vondt.
    Du skriver så vakkert om savn, lengsel og sorg.

    Slike merkedager er nok vanskelige, men også fine.

    Jeg håper dagene dine er gode, til tross for at du har mistet det kjæreste du har.

    Hilsen Margrethe

    SvarSlett
  34. Kjære deg!
    Så lenge dere lever vil minnene om den lille
    være hos dere, sorgen blekner etter hvert,men han vil alltid være en del av dere!
    Jeg er tilbake i sorgen og savnet hver eneste merkedag selv om det er så lenge siden!
    Slik skal det være! En kjærlig hilsen fra bestemor;))

    SvarSlett
  35. Kjære deg.

    Jeg visste så godt med en gang hva dette var da jeg så bildet ute i kolonnen min. Bursdagsfeiring for lille vennen...

    Sitter her og tørker tårer og føler så inderlig, inderlig med deg, og med dere. Vår situasjon er ikke den samme, men endel av det du opplever og føler på kan jeg nok absolutt si at jeg forstår og kjenner, som du jo vet. Kan bare si at jeg føler så inderlig med eg.

    Livet er så ufattelig rått noen ganger. Uforståelig.

    Lille malien sier det så fint. Mamma, jeg tror Wilma er en prinsesse-fe, sier hun. Hun er det oppe sammen med stjernene og ler til oss. Det bildet vil jeg holde fast i. Kanskje hun har en liten prinse-fe venn også.

    Tenker på deg jeg. Du har mailadr min. Stor klem.

    SvarSlett
  36. Har ikke så mye å si, jeg. Vil bare gi deg en stor klem.

    Solrosa

    SvarSlett
  37. Kjære, snille deg!
    Jeg gråter med deg. Du skriver så ekte og ærlig om noe vondt og vanskelig, og på den måten kan du være til hjelp for andre. Du er en engel :) Håper at trøstens engel hjelper deg daglig, og at du har øynene festet på håpets engel! Jeg synes det er nydelig at dere feirer den lille vennens bursdag. Han kommer aldri til å slutte å være elsket den skjønne gutten!
    Alt godt til deg!
    Klem, Ingerid

    SvarSlett
  38. Et gripende innlegg, jeg tørker tårene og vet egentlig ikke hva jeg kan si.. jeg føler med deg!
    En klem fra meg til deg!

    SvarSlett
  39. Kjære deg!
    Kjenner en klo rundt hjerte når jeg leser innlegget ditt...
    Måtte bare innom for å si jeg tenker på deg.
    Varm klem,Hege.

    SvarSlett
  40. Hei du vakre....takk for at du delte dette innlegget med oss. Ord blir så få, men jeg ble virkelig rørt...Ønsker deg alt godt....varme tanker fra Maliva
    Ps! Takker også for hyggelig hilsen hos meg, lykke til i trekningen min:o)

    SvarSlett
  41. Har selv mistet barn og kjenner meg igjen. Den boken du siterer har vært en nydelig trøst for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. kjære anonym. Så trist å høre at du også har mistet et barn. Jeg skriver ikke så mye om sorgen og savnet lenger- men det er alltid der som du sikkert vet. Det er vondt å tenke på at andre skal måtte oppleve å miste barnet sitt- men det skjer jo. For meg er tanken om at vi skal møtes igjen en trøst- stor klem til deg!

      Slett

Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen noen ord- setter stor pris på det. Skal prøve å svare på eventuelle spørsmål i kommentarskjemaet.