....og jeg nyter en kopp te i ensom majestet her inne i det snart utdøende bloggeland. Jeg kjenner også på et visst vemod når jeg tenker tilbake til den gang jeg begynte å blogge. Det var nesten som et slags lite eventyr...men nå er magien kanskje borte? Dette blir i alle fall mitt siste blogginnlegg på en god stund kjenner jeg.
Det var trist, men det er liksom lettere med Instagram.
SvarSlettKlem
Det var trist å høre!
SvarSlettÅh, håper ikke det blir det siste! Jeg har alltid likt bloggen din spesielt godt. Den skiller seg ut i mengden - med et variert og høyst personlig interiør, også tar du så nydelige bilder. Blir ikke så ofte tid til å legge igjen kommentarer, men vit at i alle fall jeg har fått med meg hvert eneste ett du har postet, og gledet masse over hver oppdatering. Lykke til videre - i alle tilfelle. Med familieliv, småbarnsfase og alt det fører med seg. Håper vi treffes etterhvert. Har ikke glemt det! ;-) Klemmer fra Beate
SvarSlettSå trist ;(
SvarSlettJeg håper du starter opp med blogging igjen med tiden. Jeg elsker å lese innleggene dine. Du har en helt unik stil: personlig, fargerikt og inspirerende.
SvarSlett