løvehjerte

Ett helt år har kommet og gått siden den lille vennen vår kjempet så tappert og tapte kampen mot døden. Vi kommer jo alle til å kjempe den kampen, men jeg tror det er noe vi skyver fra oss så lenge som mulig. Lille venn- du hadde et løvehjerte, det har jeg tenkt så mange ganger. Da jeg kjøpte den lille løvebamsen til deg- var det nettopp fordi jeg tenkte på deg som en liten løve. Du var sterkere og mer livsglad enn de fleste andre jeg har møtt. Takk for at du kjempet så lenge- slik at vi fikk lov til å bli bedre kjent med deg. Selvfølgelig skulle jeg ønske du hadde vært her nå, at vi hadde fått se deg vokse opp sammen med storebroren din. Men livet tar veier man ikke ante var der, veier man helst vil slippe å gå, men man må gå dem. Det ble fryktelig tomt da du dro- og det ble tungt å leve. Jeg vet at løvehjertet ditt hvisker til meg at vi må fortsette å gå- selv om vi knapt nok kan se veien vi går på, så hvisker løvehjertet ditt til meg at den er der. Lille venn- du lærte meg å se på livet med helt andre øyne. Du viste meg at livet er en gave, jeg takker deg for det.