Kjære Mali-mo...

...det var så vondt å lese om skjønne, lille Wilma. Ingenting kan erstatte det dere har mistet.
Ord kan ikke beskrive hvordan dere har det nå, allikevel vil jeg gjerne gi videre noen ord fra en norsk salmedikter som også opplevde å miste et barn;

"Nå åpner savnet sine øde vidder.
En ukjent strekning ligger foran deg.
Frykt ikke ensomheten på din vandring,
du skal få styrke på din smertes vei.
Her i din nød, hvor alt er fylt av fravær,
er Gud deg nær og rekker deg sin fred.

Du snur ditt ansikt og må se tilbake.
Ti tusen ganger skjer det om igjen.
Du går allikevel i livets retning
når du lar sorgen bli din følgesvenn.
Din fot blir ledet over gåters avgrunn,
og i din uro får du eie fred.

Litt efter litt, igjennom savnets smerte,
må du bli løst fra mange sterke bånd.
Men gjennom sorgen når du nye dager
der nye hender venter på din hånd.
Og fra vår fremtid kommer Kristus til deg
og fyller alt med nærvær og med fred.